Franksens Åndedrettssystem er navnet på en teori om åndedrettet, utviklet av den danske operasangeren Immanuell Franksen. Teorien ble utviklet i løpet av 1910- og 20 årene. Åndedrettssystemet omfatter også et sett med pusteøvelser. Øvelsene har som mål først å tilrettelegge pustens rytme(mønster), og deretter trene opp pusteorganene. Franksen mente at det mest hensiktsmessige var å trene opp pusten på kroppens egne premisser. Teorien og øvelsene tar derfor utgangspunkt i det ubevisste åndedrett.
Franksen ble spesielt oppmerksom på sangere som tilhørte den italienske Bel Canto tradisjonen. Han så og hørte at sangere med bakgrunn i denne tradisjonen kunne holde lange, høye og sterke toner, og utføre teknisk krevende passasjer, uten at det så eller hørtes anstrengt ut. Han kunne heller ikke se eller høre at disse sangerne pustet. Derfor valgte han å ta utgangspunkt i denne tradisjonen da han skulle prøve å finne svar på sine spørsmål.
Immanuell Franksen brukte mer enn 20 år på å studere prinsippene for riktig sang og pust innenfor denne tradisjonen. Resultatet ble hans teori om pust som han kalte Franksens Åndedrettssystem. Denne teorien med de tilhørende åndedrettsøvelser skal være en konkretisering av prinsippene for riktig sang og pust innenfor den italienske Bel Canto tradisjonen.Immanuell Franksen drev, sammen med sin kone, en musikkskole i København fram til sin død i 1972. Skolens navn var Musikkdramatisk skole/ Franksens’ Åndedrætsinstitut.